nben
   
+47 815 73 723

Kan mobiltelefonen endre oss mennesker?

Menneskekroppen er tilpasset måten vi har levd på gjennom mange tusen år. Nå sikter vi ikke til de siste 20 årene hvor mobiltelefonen har blitt til menneskets beste venn. Vi sikter til de mange tusen årene før det. Den gangen hvor utviklingen ikke gikk i like stor fart som den gjør i dag. Den gangen hvor mennesket rakk å tilpasse seg de små endringene som tilkom hverdagen. I dag er det et annet tempo og endringene er større, vil dette kunne påvirke oss?

Vi har inntil nylig vært dagdrømmere

Mennesket har to grunnleggende bevissthetsformer ifølge Albert Gjedde, professor i nevrobiologi ved Københavns universitet. I den ene tilstanden, dagdrømming, tenker man ikke på noe spesielt og hjernen får gå av seg selv uten forstyrrende faktorer. Den andre bevisstformen reagerer på akutte utfordringer.

Gjedde forteller at «vi inntil nylig har vært mest i den dagdrømmende tilstanden av vår våkne tid. En tilstand der vi sitter og overveier ting vi har opplevd både nylig og for lenge siden, og i tillegg gjør oss tanker om fremtiden. Det kaller jeg den forutsigende hjerne. Der går vi igjennom alt vi skal forholde oss til og gjøre, for at våre fremtidige forhold skal bli så optimale som mulig.»

Hjernepausene blir færre med smarttelefonen

Tidligere hadde vi alle hjernepauser da vi pusset tennene, ventet på bussen eller satt på T-banen. I dag er det stadig flere av disse øyeblikkene hvor vi heller tar frem mobilen for å bli underholdt. «Den tiden noen forbinder med kjedsomhet, er viktig for å forutse, forholde seg til og planlegge fremtidige handlinger. Den forutsigende hjerne er en egenskap man mener stort sett kun mennesker har», forteller Gjedde.

Vi reflekterer mindre

I stedet for å la den forutsigende hjernen få arbeide, avbryter vi ofte og ber den forholde seg til mobiltelefonen. «Vi reflekterer mindre. I stedet er vi i en tilstand der vi hele tiden forholder oss til akutte utfordringer her og nå. Vi åpner for det selv, ved å gå inn og lese SMS-er, se på bilder, svare på kommentarer, trykke «liker» og så videre», forteller Gjedde.

Barnslig oppførsel med impulsstyrte handlinger

Professor Gjedde tror at vi blir mindre i stand til å forutse konsekvensene av våre handlinger og at vi blir mer impulsdrevne enn før. Videre mener han at vi blir mer barnslige – at våre handlinger blir mer impulsstyrte enn overveide. Han nevner Brexit og Donald Trump som impulsstyrte reaksjoner på akutte problemer i stedet for satsning på å finne langsiktige løsninger.

Raske og store endringer – langt fra våre opprinnelige leveforhold

«Hjernen vår er tilpasset måten vi har levd på gjennom mange tusen år, og vi vet ikke sikkert hva det gjør med oss hvis vi plutselig forandrer forholdene for mye», forteller Johan Frederik Storm, professor i hjerneforskning (nevrofysiologi) ved Universitetet i Oslo. «Selv om vi mennesker er svært tilpasningsdyktige, tror jeg vi bør tenke over vår opprinnelse og være litt på vakt overfor raske, store endringer som bringer oss langt fra våre opprinnelige, naturlige leveforhold. Det er sannsynligvis ikke bra stadig å bli distrahert og ikke få fred til å tenke seg om», fortsetter Storm.

Effektiviteten avtar uten pauser

«Det er nødvendig med pauser. Pauser fra det du holder på med, der du ikke utsetter hjernen for alle inntrykkene som følger med sosiale medier. Mange forteller at de bruker sosiale medier til å slappe av med. Men sannheten er at sosiale medier bombarderer oss med inntrykk, følelser, oppgaver, muligheter og så videre. Alt det er noe vi skal forholde oss til», forteller stresskonsulent Helle Bentzen.

Kilde Aftenposten: Du mister en verdifull evne hvis du ikke legger fra deg telefonen »

Leave a Reply

Your email address will not be published.

css.php